hits

Et behov for å dele

Jeg ramlet plutselig over en kjærkommen venn, et lite besøkt, dog sjarmerende univers som i en del år ga innblikk i min hverdag. Så rart, og så fint.

Også tenkte jeg plutselig på deg, etter mange år, Junehg.blogg.no. Så barnslig, tenkte jeg, da jeg trykket meg inn i det som var livet mitt for mange år siden. Jeg husket selvsagt også på at denne lille delen av livet ga mye glede, og en grei mengde skrivetrening. Jeg havnet her i dag fordi jeg ville skrive, men ikke i ensomhet, og ikke fordi det jeg har på hjertet er så enormt stort eller viktig, men bare fordi. Fordi livet iblant beveger seg i uante retninger, fordi livet er så kaotisk, så frustrerende smertefullt og tilfredsstillende på samme tid at jeg noen ganger trenger en pustepause. I dag tar jeg pustepausen min akkurat her. For det falt seg bra slik, akkurat i dag. Jeg har viet min kjærlighet til årstidene, nok en gang. De tilføyer både forandring og stabilitet i min lillestore sfære, og det føles godt. Det er som et lite holdepunkt i livet, en sikkerhet som lindrer. Kjære årstider, jeg elsker dere. Spesielt elsker jeg høsten, som bringer med seg frisk luft, fortryllende farger og mørke. Jeg vil for alltid være et mørketidsbarn. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar