januar 2013

Denne vil du ikke møte på




Denne lille maneten ved navn "irukandji" er et av verdens giftigste skapninger. Lenge har en trodd at denne arten bare befinner seg langs kysten av Australia, men arten har nå blitt funnet så langt nord som Storbritannia, det er derfor sannsynlig at arten befinner seg i større deler av verden enn først antatt.

Jeg syns dette er skremmende, fordi jeg rett og slett er en stor pyse. Det er ikke lenge til jeg retter nesten mot tropiske strøk, og jeg regner ikke med at det blir noe bading i saltvann for min del. Det er selvsagt mye en kan være redd for her i verden, men denne lille krabaten er knapt større enn en fingerneil, med andre ord, du kan ikke se den.

Irukandji syndrom har tidligere vært forvekslet med dykkersyke, stikkene til denne maneten gir ikke fra seg noen merker på kroppen, det finnes heller ingen motgift, altså er den dødelig. De fleste tenker vel "pssh, det skjer ikke meg", men en vet aldri. Jeg er blant de som ønsker å ta litt forholdsregler, spesielt når jeg oppholder meg på "ukjent terreng".

Jeg er nok litt i overkant pysete når det kommer til slike ting .. Jeg tror mamma er glad for det, egentlig. Haha!



Pysa :)

- June

Jobb og trening

I dag har jeg utført en løpeøkt på 60 minutter, jeg kastet meg selv litt ut av komfortsonen under økten og det føles godt! Jeg avsluttet økten med stretching, etterfulgt med spasertur ute i frisk vinterluft. Det blir en god del arbeid på meg om dagen, noe som er flott i og med at jeg snart (veldig snart) reiser til Karibien. Nå er det bare litt i overkant av en halvannen måned igjen, hurra! Jeg sliter fortsatt med lite energi, jeg har stort sett bare lyst å sove, til tross for at jeg trener, får i meg vitaminer og har et relativt sunt kosthold. Så, har ingen anelse om hva som feiler meg ..

Kanskje er det influensa som sniker seg litt rundt i kroppen, hvem vet? Det går nok over!

I ukene fremover vil fokuset mitt være hovedsaklig rettet mot trening og arbeid, men jeg skal prøve så godt jeg kan å få blogget litt likevel.


Mm, ville du reist hit? ;)

Hei og hopp!

Jeg er lei for at det er lite blogging om dagen, tro meg. Jeg har hatt litt lite energi, gudene vet hvorfor. Jeg sover en del på ettermiddagene, noe jeg absolutt ikke er glad for. I dag har jeg utrolig nok klart å motstå fristelsen. Kanskje har det blitt en vane, eventuelt en uvane. Jeg syns lite om det selv, så jeg skal prøve (så godt jeg kan) å snu på det. 

Jeg har en del jobb for tiden, noe som i grunn bare er flott, hadde jeg bare klart å få noe ut av ettermiddagene så ville alt vært i skjønneste orden. Det er jo selvsagt ikke verre enn at jeg kan skjerpe meg.

Treningen min går forresten veldig bra, kostholdet mitt også for øvrig. Jeg har blitt flinkere, igjen. Hurra for meg! Disse to ukene har vært svært gode på treningsfronten, så nå er jeg back on track etter julens late dager og utskeielser. Haha. 


Nå skal jeg sette på en film, før jeg gjør meg klar for sengen. I morgen er det nok en arbeidsdag!

Tøffe økter

Etter en svært aktiv kveld føler jeg meg ferdig, ferdig på en god og deilig måte. Nå er jeg klar for å legge hodet ned på puten. Treningsuken min har vært utrolig bra, den er gjennomført, med unntak av 12 minutters gerilja kardio, men det gjør ingenting. Jeg er mer enn klar for en ny treningsuke, og kan ikke annet enn å se frem til neste økt. 

I dag har jeg gått seks kilometer ute i snø og måneskinn, etterfulgt med en knallhard styrkeøkt, for så å ta fatt i hjemturen til beins. Selv om jeg har små, stillesittende perioder ville jeg ikke ønsket en stillesittende livsstil. Dette gjør meg lykkelig.



Kostholdet denne uken har ikke vært ille, skjønt det kunne vært bedre. Jeg har spist et par mindre næringsrike middager i form av blant annet Hamburger og pomes frites, men pyttsann! Ingen krise det heller! Nå har jeg ihvertfall fått i meg havregrøtkvelds. 


I morgen er det langløp og litt styrke på armene. Hurra! 

Ha en fantastisk treningsuke alle sammen! 

rutiner

Dagene mine består for det meste av jobb (og trening), jeg må jo få samlet inn et par slanter før jeg reiser til Karibien, derfor er det jobb som står i fokus nå om dagen. Jeg har virkelig ikke viet en eneste tanke til bloggen den siste tiden, noe som i grunn er dumt fordi jeg har et par trofaste lesere (familie). Jeg skal forsøke å blogge litt oftere slik at de som måtte ønske kan ha muligheten til å følge litt med på min svært interessante hverdag.

Nå som solen snart titter frem bak fjellene vil det sannsynligvis komme litt bilder inn på bloggen. Jeg har virkelig savnet fotografering i den lange mørketiden, jeg er jo blant de mange som mister litt fotolyst når det er svart 22 timer i døgnet, så kjære sol, velkommen tilbake! 


(Bilde fra nyttårsaften)

Jeg har omsider kommet tilbake i treningsrutine etter et par uker dvasking på sofa'n, julen tok virkelig på! Nå er jeg tilbake, og jeg merker spesielt at beina begynner å forme seg igjen *lykke*. Skjønt jeg sliter fortsatt litt med tretthet på ettermiddagen og håper på litt mer energi når solen returnerer! I mellomtiden skal jeg være flink å få i meg vitaminer ved siden av et sunt og næringsrikt kosthold.

Haha, lover at det kommer bedre bilder utover!

God natt :)


- June

Du må jobbe for det

6. Januar 2013

 Jeg skal være ærlig med dere, jeg har ikke følt meg spesielt produktiv på lang, lang tid. Hjernen min har vært i dvale, lenge. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal formulere en enkel setning, jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive. Etter at jeg gjorde meg ferdig med videregående gikk hjernen min sakte men sikkert i koma. Jeg ønsker å føle meg inspirert, og det gjør jeg også, fra tid til annen, men det holder ikke.


Lenge har jeg forstått at jeg ikke kan vente på at inspirasjon og motivasjon skal velte over meg, jeg må jobbe for det, som i et evigvarende forhold er jeg nødt til å finne tilbake til den herlige, deilige gnisten som dukker opp, bare i et lite øyeblikk, en gang i blant.


Jeg vil så gjerne, problemet er at jeg vil alt, helst i går. Jeg vil ikke lære meg ting, jeg vil kunne ting, helst i går. Jeg ønsker å vite, vite alt, helst i går. Dette, uten å gå gjennom denne lange læringsprosessen, som naturligvis er ytterst nødvendig. Hva vitner dette om? Jo. Aaaaltfor stor mangel på tålmodighet, og kanskje en liten dose latskap. Hvis jeg ikke er villig til å bruke god tid på de tingene jeg ønsker å utrette, så vil jeg rett og slett ikke nok. Sånn er det. Er det noe du ikke får til her i verden, så vil du ikke nok, nettopp fordi alt er mulig, og du kan gjøre nøyaktig hva du vil. Bare du vil nok.




- June

hits