juli 2011

Du vil nok en gang blomstre

Lyset er vakkert, du ser det ikke, der du står og skuer utover skyggenes land. Det du ser, er tomhet. Det du ser, er en mengde mennsker som travelt farer gjennom et speil av spørsmål, men noe ansikt er ikke å se. Jeg vet at du lider, jeg vet at du ønsker å falle, forsvinne ned i bakken, bli borte sammen med de vonde drømmene.

Du prøver å sette sammen et puslespill, men bitene vil ikke falle på plass. Det dukker opp groteske bilder i hodet ditt, som et virus som nekter å slippe taket. Du vet ikke at dette er midlertidig, du vet ikke at solen en dag vil slippe inn stråler av lys i din mørke hverdag. Sakte men sikkert vil du reise deg, sakte men sikkert vil blodet strømme til i årene dine igjen, og du vil føle deg hel. Med roser i kinn vil du nok en gang blomstre, nok en gang vil du bli det vakre individet du er ment for å være. 

Men nå min kjære, la kroppen og sinnet ditt smake på den tomhet som så brutalt trenger seg inn på komfortsonen din, la kroppen smake på sorg og fortvilelse, en dag vil solen slippe til, og du vil nok en gang blomstre. 

Harry Potter

Jeg lurer på om jeg egentlig burde gjøre noe konstruktivt nå, egentlig. Jeg har akkurat kommet fra Lakselv hvor jeg har fått en perfekt avslutning på Harry Potter - eventyret. Jeg føler meg ganske tilfreds med filmens fremstilling av det hele, de to siste filmene er definitivt best. Jeg tenker å ta et skikkelig Harry Potter - Maraton når den nye filmen kommer ut, har ikke regnet ut hvor lang tid det vil ta, den tid den sorg. Ja, jeg har litt nerdetendenser ..

Snape er kulest, alltid! 



Kinoklar June. (herlig kvalitet på bildet) ...

Nyter roen og stillheten i heimen

Jeg er sliten, helt uten grunn egentlig. Ja, jeg har trent, men så har det seg slik at jeg har sløvet resten av tiden, da har man ikke lov å være sliten, mener jeg. Akkurat nå føler jeg bare for å døse på sofaen med en god bok i hånden,  jeg vil gjøre et forsøk på å lese den, mens trettheten kommer sigende.

Kaos (dyret mitt) ligger som et slakt utover stuegulvet, han er sliten han også, etter å ha kvittet seg med et lass innestengt energi. Det er kaldt her nå, synd for den som trives godt i varmen, ja ja :)

Her har gutten fått løpt av seg litt før turen

Godbitballen :)



Gutten min ville ikke sitte stille



Kveldskos :)

Du er unik

Noen ganger tror du at du må følge strømmen. Du tror at du må være som alle andre, et slikt individ verden rundt deg vil at du skal være. Sannheten er den at det er du som er skaperen, det er du som gjør verden kritisk, ved å være kritsk til deg selv. Noen ganger forstår du det, andre ganger ikke. Ingen er bedre enn deg, nettopp fordi du er deg, det må du lære deg, det må du forstå. Du er unik, vakker og fantastisk på alle måter, og du kan oppnå hva du vil, bare du vil nok.

Livet




Så ble det litt film før leggetid.

<3

I dag smiler jeg, i morgen også

Stryk det jeg sa i går, nå har vi (tro det eller ei) sydentemperatur her i nord. Jeg tuller ikke, jeg blir like overrasket hver gang jeg trer over dørstokken, ut i det varme været, det er jo virkelig vamt. I morgen er det meldt 28 grader *lykke*. 

Nå er jeg fryktelig trøtt, og sannsynligvis soveklar om en liten time. Jeg fikk ikke sove før seks i morges og stod opp i halv elleve tiden. Jeg mistenker at søvnproblemet skyldes fraværet av min kjære. Jaja, venner meg til det. 

Jeg har forresten hatt en veldig fin dag :)







Sommer <3

Duften av sommer

Jeg har det for øyeblikket ikke travelt, jeg nyter lange late dager. Det er sommer, og selv om jeg bor i Finnmark, merker jeg det på kroppen. Mest av alt merker jeg det gjennom nesen, lukten av sommer, lukten av nyslått gress og den søtlige duften fra alskens blomster og buskvekster.

Luften er stort sett kald, men solen jobber febrilsk med å gi oss her i nord en fornemmelse av varme. Vi klarer oss fint med det, stort sett. Mange tar på seg solhatten og fordufter til varmere strøk, der de lever i sin egen lille sydenboble, 14 dager, og de returnerer med fornyet energi, klar for å ta opp kampen mot mygg og kulde. Det er helt greit. 

Her er jeg, nyter det min verden har å tilby. Ingen sydenboble i denne retningen, heller et kaos av undertrykt kreativitet, en litt for mett mage og en ny gitar. Ja, akkurat hva jeg trengte, en gitar. Fingrene mine er såre, og jeg vet med sikkerhet at jeg har lange timer foran meg. Hvis andre kan, kan jeg også. Takk kjæreste!





Jeg er en elendig blogger, men det finnes alltid rom for forbedring. 

hits