Det er én person i livet mitt som kjenner meg bedre enn noen annen. Hver eneste dag står jeg framfor denne ene, det mennesket som vet alt om meg. Hun mener hun har rett til å kritisere meg, rett til å rakke ned på meg, nettopp fordi hun kjenner meg så himla godt, tror hun. Ingenting jeg gjør er godt nok, ikke for henne. Ofte har jeg lyst å be henne holde kjeft, det fungerer av og til. Perfeksjonist, det er akkurat hva hun er, en jævla perfeksjonist. Hun stikker innom med jevne mellomrom, jeg ønsker egentlig bare å stenge henne ute, men som vanlig trenger hun seg på.
Når jeg står framfor henne, min største kritiker, meg selv, føler jeg meg til tider svært hjelpeløs. Jeg utkjemper en hard kamp mot min indre kritiker. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har det slik. De fleste vil på et eller annet tidspunkt i livet trekke seg selv ned ved å fortelle seg selv at en ikke kan, en er ikke god nok, pen nok, tynn nok, flink nok et cetera. Og vet dere hva?
Du blir hva du spiser
Go figure ..

Det er snart jul! Sånn, for å havne litt ut av kontekst.
Jeg utfordrer alle til å legge ut et 5 ting jeg liker ved meg selv innlegg på sin blogg. Ofte er det slik at folk ikke tør å være fornøyd med seg selv, det er nemlig fyfy, og mange kan finne negative sider ved flere av sine positive sider, men drit i det!
5 ting jeg liker ved meg selv:
- Jeg har en fin sangstemme (som dusjen får nyte godt av)
- Jeg er snill, altså ikke spesielt egosentrisk
- Jeg har et pent ansikt
- Jeg er flink å se ting fra andres perspektiv
- jeg er litt kunsnerisk anlagt
Din tur!