oktober 2014

Vi er alt, og ingenting

I meg rører det seg et kaos som bare ender når jeg legger hodet mitt på puten for å sove. Et kaos av tanker som fyller hodet til det nesten sprekker. Det er spesielt og underlig, det er slitsomt, det er utmattende og det er interessant og givende på samme tid, for ikke å snakke om stressende.

Jeg planlegger fremover, jeg løser oppgaver, jeg tenker trivielle tanker om hverdagen og livet, om mennesker og samfunn. Jeg tenker på det som er unødvendig, det som er nødvendig, det som gir energi og det som tar energi. Jeg stiller spørsmål, jeg drømmer meg vekk, jeg stresser, jeg tenker på alt jeg vet, alt jeg ikke vet, alt jeg bør vite og alt jeg vil lære.

Livet er så besynderlig, så besynderlig at det nesten ikke gir noen mening. Alt vi erfarer, alt vi ser, alt som er godt og alt som er vondt, alt som er vakkert og alt som er stygt, til syvende og sist har det ingen betydning, hva vi føler, vet, tror eller ser, til slutt er vi alle det samme. Vi er alt, og ingenting.

Det er vakkert.

 

#Livet #Verden #Blogg #Hverdag #Tanker

Dirty Paws

Det plager meg ikke at jeg er selvopptatt



Jeg er som folk flest, men jeg er også blant de som forsøker å tre ut av den lille boksen, den som forteller meg hva, hvem og hvordan jeg bør være. Det er vanskelig. Det er vanskelig å tre ut av et materialistisk, egostyrt og overfladisk levesett, for det er der vi befinner oss, alle som en.

Det gjør meg utslitt. Jeg ønsker å være meg selv, min egen person, en som ikke behøver den bekreftelsen vi alle er ute etter, men jeg er jo ikke annerledes. Jeg følger massene. Jeg lar meg styre av den kollektive bevisstheten, av normer og uskrevne regler. 

Instagram

Det er et konstant jag. Jeg merker det godt, ikke bare gjennom meg selv, men ved det jeg observerer rundt meg. Det tar overhånd, og av og til mister jeg meg selv litt. Uansett hva jeg måtte fortelle meg selv, så er jeg opptatt av bekreftelse, opptatt av å bli hørt eller sett, og opptatt av fasade. Jeg har jo blogg, og jeg har nærmere 800 bilder på instagramkontoen min, i tillegg har jeg mer ting og klær enn hva jeg trenger, og jeg bruker kanskje mindre enn halvparten av det jeg har.

Jeg har for å ha, vi har for å ha, fordi det gir verden et inntrykk av at vi er noe, tror vi. 

Det plager meg ikke at jeg er selvopptatt, for det er jeg jo. Det er vi alle, på et vis. Det som plager meg, er måten denne selvopptattheten kommer frem på. Det som plager meg, er at denne selvopptattheten står i fare for å gå på helsa løs. Helsa til hele velferdssamfunnet. 

Det plager meg at vi elsker å prakke meninger på andre, diskutere frem egen virkelighet som om det skulle vært allmennkunnskap, det som i grunn bare er vår egen subjektive tankegang, vår egen oppfatning av virkeligheten. Jeg som enkeltindivid gjør dette, og vi som samfunn gjør dette. 

Det hender jeg tar meg selv i å snakke negativt om andre mennesker, og hver gang stikker det litt ekstra i magen. Jeg vet så godt at jeg kan mene hva jeg vil om hva som helst, om hvem som helst, men aldri presentere min tankegang som et faktum for noen andre enn meg selv. Likevel skjer det fra tid til annen.

Jeg beklager at dette innlegget kanskje ikke gir noen mening. Jeg kunne valgt å tømme hodet mitt i en helt ordinær dagbok, men hvor er egentlig tilfredsstillelsen i det.

#Personlig #Tanker #Blogg #Rot #Hverdag #Selfie #Instagram #Velferd #Narsissisme #Vestligverden 

A touch of white

Akkurat nå er det kulden og det hvitmalte landskapet som gir meg ro. Lite kan måles med det, akkurat nå. Den friske luften som trekkes ned i lungene renser hodet for stress og tanker om ugjorte gjøremål. Det er fint. Vinterbarnet i meg fryder seg, selv på dager der kulden river og sliter i benmargen, ja, for jeg fryser jo alltid, men det gjør ingenting. Jeg er klar for én meter med julesnø, 40 blå og vinter frem til mai, under slike forhold har jeg det godt. Det gir meg ro. 

VinterStillhet


hits